Kasusbeskrivelse

Pasienten var en kvinne på 62 år når hun møtte til første konsultasjon ved Seksjon for oral kirurgi og oral medisin, Universitetet i Bergen. Hun var henvist fra sin faste tannlege for vurdering av venstresidig kronisk maxillarsinusitt. Pasienten oppgav en sykehistorie med astma og snorking og var henvist fra sin fastlege for videre utredning av dette ved Søvnsenteret på Haukeland Universitetssykehus. Hun brukte ingen faste medikamenter og hadde ingen kjente allergier.

Tann 26 ble fjernet 8–10 år tidligere ifølge pasienten. Det var ifølge henne selv ett ukomplisert forløp etter dette uten lokale symptom. Symptomdebut startet om lag 7 måneder før hun møtte til vurdering. Pasienten var plaget med smerter når hun bøyde seg fremover, samt tetthet i nesen på venstre side. Hun hadde ikke tilsvarende symptomer fra sin høyre side. CBCT viste flere fremmedlegemer i venstre sinus maxillaris med røntgentetthet som metall og dentin (figur 1). Røntgenologisk var dette forenlig med rester etter tann 26 dislosert under forsøk på fjerning. Tann 27 hadde også kronisk apikal periodontitt uten beingrense mot sinus. Det var ingen luftføring og total tilsløring mot nesehulen.

Pasienten ble operert i lokalanestesi med fjerning av fremmedlegemer gjennom fremre sinusvegg. Det ble lagt et randsnitt bukkalt med bilateral avlastning og en slimhinneperiostlapp ble mobilisert. Ved hjelp av piezotom ble det preparert et vindu som ble løftet av for frilegging av sinusslimhinnen som fremstod fortykket. Denne ble perforert og to fremmedlegemer bestående av amalgam, guttaperka og tannsubstans ble lokalisert og fjernet (figur 2). Det ble evakuert større mengder puss og granulasjonsvev. Etter grundig irrigasjon med sterilt saltvann ble beinvinduet replassert og fiksert med enkle polyglactin suturer (Vicryl, Ethicon, Somerville, NJ, USA). Såret ble lukket primært med enkle suturer. Pasienten ble satt på fenoxymethylpenicillin 1gx4 (Apocillin, Actavis, Parsippany-Troy Hills, NJ, USA) samt slimhinneavsvellende nesespray i 7 dager (Otrivin, GlaxoSmithKline, Brentford, Storbritannia).

Det postoperative forløpet var upåfallende. Ved kontroll etter en uke var det tilnærmet normal luftføring og pasienten pustet ubesværet gjennom nesen. Hun hadde hatt mild hevelse de første dagene men lite smerter. Tidligere dårlig lukt og smak hadde forsvunnet. Klinisk var det normal tilheling uten infeksjonstegn. Suturer ble fjernet og det ble avtalt kontroll tre måneder senere. Antibiotika og slimhinneavsvellende nesespray ble seponert. Pasienten ble informert om at det ville være indikasjon for behandling av tann 27 med enten revisjon av endodontisk behandling, apicectomi eller ekstraksjon på et senere tidspunkt.

Ved kontroll etter tre måneder hadde pasienten god luftføring i sinus og ikke smerter. Klinisk var det upåfallende forhold. Videre etterkontroller ble avsluttet, og pasienten ble fulgt opp videre av henvisende tannlege.

Drøfting

Kronisk sinusitt er svært utbredt i befolkningen, og odontogene årsaker er oppgitt som den primære årsaken i 5–40 % av tilfellene, altså svært varierende mellom ulike studier. Kronisk odontogen maxillarsinusitt gir gjerne unilaterale symptom, og kan forårsakes av oroantral kommunikasjon etter tannekstraksjon, dislosering av tenner/fremmedlegemer til sinus eller apikal periodontitt. Endodontiske materialer er hyppigst forekommende fremmedlegemer (1).

Denne pasienten gikk med langvarig kronisk sinusitt trolig primært forårsaket av fremmedlegemer i sinus etter tannekstraksjon. Symptomdebuten kom minst 8 år etter deler av tann og tannfyllingsmaterialer ble dislosert til sinus, selv om det nok er sannsynlig at hun har hatt kroniske sinusittforandringer også før dette. Det må nødvendigvis ha foreligget en oroantral kommunikasjon etter tannekstraksjonen, men pasienten hadde ikke hatt symptomer på lekkasje som hun kunne huske selv. Det ble her valgt å preparere et bukkalt vindu og fremmedlegemene ble på denne måten enkelt lokalisert og fjernet. Endoskopisk fjerning av fremmedlegemer ved funksjonell endoskopisk sinuskirurgi (FESS) kunne vært en alternativ teknikk, med muligheten til å beholde sinusslimhinnen intakt mot munnhulen. Amalgam i sinus er ikke et helt ukjent fenomen, og en kasus-serie med 12 pasienter der fremmedlegemer med amalgam ble fjernet med tilsvarende teknikk som beskrevet her, så hadde 4 av pasientene utviklet aspergillose-infeksjon (2). Dette er også beskrevet av andre og krever som regel kirurgisk behandling. Denne vil som regel være kurativ, og det vil for immunkompetente pasienter ikke være behov for antimykotisk behandling (3). Det er også rapportert kasus med amalgam dislosert til sinus der man har valgt å avstå fra kirurgisk behandling da pasienten har vært infeksjons- og symptomfri (4).

Vår pasient har ikke hatt symptomgivende sinusitt etter fjerning av fremmedlegemer, og det er derfor ikke gjort videre tiltak fra vår side. Pasienten følges imidlertid av sin tannlege for behandling av tann 27 med kronisk apikal periodontitt som vil predisponere for tilbakefall av sinusitt dersom den blir stående ubehandlet.

Samtykke

Pasienten har samtykket til publikasjon med bruk av bilder.